Alexander og Bucefal: Historien om en vennskap som startet med skyggen Han var sort som tjære, med en hvit stjerne på pannen og en oppførsel som de beste rytterne i Makedonien ikke kunne kontrollere. Hans pris var tretten talenter – et beløp som kunne holde en hel hær. Men for en tolvårig gutt var han ikke bare en hest. Han var en utfordring. En skjebne. En venn. Historien om Alexander den store og hans hest Bucefal er ikke bare en legende om en stor erobrer. Det er en fortelling om hvordan evnen til å se frykt i øynene til et annet vesen kan bli begynnelsen på den mest fantastiske vennskapet som kjente antikken.En egenkjærlig hest og en gutt som ikke fryktet I 346 f.Kr. dro den farsalske handelsmannen Filonik til det makedonske hoffet en stor, vill hest. Kong Filip II, faren til Alexander, så på skakken med interesse, men da han sprang opp og nesten tråkket ned en av hestene, befalte kongen at han skulle tas vekk. Hovet var stille, ingen våget å nærme seg den opprørske viltreet. Men gutten som satt blant adelen kunne ikke holde på. Ifølge den greske historikeren Plutark utbrøt Alexander: «Hvordan kan de miste en så utrolig hest bare fordi de ikke vet hvordan de skal håndtere den!» Filip ignorerte først sønnens utfordring, men da Alexander gjentok utfordringen og lovet å betale for hesten hvis han ikke kunne tame den, ga kongen ham tillatelse til å prøve. Det som skjedde videre ble en legende. Alexander nærmet seg hesten uten kjerter og uten kråk. Han merket det som alle andre hadde oversett: hesten fryktet sin egen skygge. Gutten vendte Bucefal mot solen, slik at skyggen ble bak ham, tok opp halsen og klarte lett å klamre seg opp på ryggen. Smilene i folket ble erstattet av forundring, og deretter – begeistrede skreik. Når Alexander kom tilbake, sa Filip ordene som ble profetiske: «Min sønn, søk et rike verdt deg – Makedonien er for liten for deg». Den dagen vant gutten ikke bare hesten – han oppnådde fars respekt og fant en trofast følgesvenn for livet. ...
Read more